live your life, share your passion

  • 09.11.2011 kl.02:03 i Blogg

Da blogget jeg plutselig igjen da, etter en god stund. Jeg leste igjennom en del innlegg her på bloggen nettopp og så at omtrent alt handler om den tullete forelskelsen. Noen ganger er jeg litt dum, ja faktisk. Jeg har jo sperret meg selv inne i et bur. Jeg har latt meg styre av forelskelser i flere år, men jeg har glemt en ting. Jeg har glemt å åpne øynene for selve livet. 

Ja, forelskelse er viktig, og det er tøft, men det er ikke alt. For det første ler jeg nesten litt av meg selv. De tidligere forelskelsene jeg har snakket om på denne bloggen har ikke vært i nærheten av den jeg har nå. Jeg vil nesten tørre å ikke kalle de en forelskelse en gang. 

Den fantastiske kjæresten jeg har nå har lært meg noe ekstremt viktig. (uten at hun vet det tror jeg). Når jeg er med henne observerer jeg henne ofte i handlinger også, og hun har lært meg at forhold og kjærlighet er viktig ja, men livet er viktigere. Hun finner glede i de minste ting, hun blir megahappy bare av å lese et blad og bli inspirert, hun blir glad av en kopp te, hun blir glad av å bare leve. Jeg har funnet ut at jeg er lykkelig nå nesten kun på grunn av henne. Jeg jobber med å finne mine gleder i livet, de små tingene som gjør meg glad, de tingene som gjør meg uavhengig av henne. Jeg tror ikke det kommer til å bli slutt mellom oss, men jeg må lære meg å leve livet på egenhånd også. 

Og som en liten oppdatering vil jeg at dere lesere skal vite at jeg har det veldig bra for tiden til tross for mørketid og litt høstdepresjoner (og eksamensangst). 

Jeg skal lære meg å leve livet! 

hello hello internett

  • 01.10.2011 kl.22:36 i Blogg

Internetten min lever sitt eget liv for tiden så beklager for dårlig oppdateringer. Jeg lever et lykkelig liv med verdens beste kjæreste. Jeg vet det er klisje, men hun er faktisk det. Eneste som mangler nå er ny leilighet. Jeg hater leiligheten her og føler jeg bor i et hull. Jeg bruker mye tid på å lete så krysser fingrene for at det blir noe snart. Så snart ny leilighet er på plass blir nok jeg den lykkligste studenten her i Stavanger, eller hele verden. 

I går var jeg tilbake på Jæren skole. Rart med det. Et sted der mange minner sitter igjen. Koppen min sto til og med igjen i skapet på kjøkkenet. Og nå var det helt andre mennesker som bodde der. Det stemmer bare ikke. Det er mitt hjem. Jaja, sånn er det. Nå er jeg på leting etter nytt hjem og jeg gleder meg til det er på plass. 

Sorry for kjedelig innlegg. Mangel på inspirasjon. 

all the small things that is life

  • 21.09.2011 kl.19:47 i Blogg

For to dager siden pøseregnet det. Jeg var på vei hjem fra skolen og ser bussen stå på bussholdeplassen. Bussen går sjeldent til der jeg bor så jeg bestemte meg for å løpe. Overalt i Stavanger er det brostein som i en gammel idyllisk by. Jeg hadde retroskinnsko på som klikket mot brosteinen i det jeg løp. Og vesken min som er en typisk 30-talls skoleveske slo inn i hoften min. Regnet pisket meg i fjeset. På ipodden min spilte sangen dere kan høre over. Jeg fikk en herlig følelse i kroppen i det jeg løp. En idyllisk følelse, en følelse av å leve i england på 30-tallet. Følelsen av å være med i et vakkert eventyr. Livet mitt er et eventyr, en stor klisje, og best av alt idyllisk. 

Jeg rakk bussen også. Heldigvis. 

Dette liker jeg. Jeg elsker det faktisk. 

weheartit

boring, i know. sorry

  • 17.09.2011 kl.19:00 i Blogg

Jeg tenkte litt på hvordan jeg kan få bloggen mer spennende. Burde kanskje bli flinkere på bildefronten? Burde nok det ja, problemet mitt er bare det at jeg har en mangel på tid, en veldig stor mangel på det. Så jeg har egentlig ikke tid til å ta bilder og redigere osv. Kanskje en eller annen gang. 

Så må jeg fortelle nok en gang. Jeg har aldri vært så forelsket før, og akkurat nå er det det beste som finnes siden følelsen er gjensidig. Jeg er veldig veldig heldig, ja egentlig verdens heldigste. Takk. 

Nå skal jeg på vinkveld med 3 fine jenter. Sånn hvis dere lurte. 

never been so happy before

  • 14.09.2011 kl.02:03 i Blogg

Jeg lever i en idyllisk verden for tiden og nyter det. Eneste; jeg merker at jeg ikke er så selvstrukturert at jeg leser nok og når jeg først leser er tankene et helt annet sted. Hva kaller man det igjen? Forelsket? Ja, tror det. Lesingen inneholder mye fremmede begreper som gjør det enda vanskligere å få med seg hva som står. Håper bare jeg kommer mer inn i stoffet etterhvert. 

I dag skrev jeg under på jobbkontrakten. Flink jente. 

I morgen skal jeg kjøpe meg noen smykker, har ingen her og en jente trenger smykker. Så skal jeg lese, jeg må det hvis ikke blir jeg stressa. Det er den verste følelsen som finnes. Stress. 

Forresten, jeg sparer til langt hår. Det kan ta sin tid for å si det sånn. 

Note to myself: Husk å finne en tannlege asap! 

real love do exist

  • 11.09.2011 kl.22:23 i Blogg

I går gikk mitt største ønske i oppfylelse, verdens beste jente sa til meg "duu?" Ja, svarte jeg. "har du lyst til å være kjæresten min?" 

Så vi ble offisielt kjærester i går. Jeg har aldri vært så forelsket noensinne. Jeg må være verdens heldigste nå. Jeg hadde gitt opp som lesbisk, jeg følte det var umulig, alle er jo heterofile. I hvertfall de typene jeg liker. Men hun, hun er nydelig på alle måter og nå er hun kjæresten min. Det er nesten litt skummelt. Jeg trodde ikke det gikk ann, jeg trodde ikke på den kjærligheten som liksom skal eksistere, den kjærligheten som faktisk eksisterer i livet mitt akkurat nå. Den ekte. 


 weheartit 

people make me smile

  • 10.09.2011 kl.13:34 i Blogg

Jeg var ute på byen i går. Først vors så byen. Det var en fin kveld, men det var bare noe som falt inn i tankene mine på veien hjem. Flere ganger i løpet av kvelden hadde forskjellige personer (venner jeg nettopp har blitt kjent med) kommet bort til meg og fortalt meg så mye fint. De sa blandt annet at jeg var så inspirerende, jeg hadde lært dem så mye på så kort tid, jeg var pen, jeg hadde fin kropp, jeg var et forbildet osv... Så spurte jeg hun ene jeg snakket med: "Hvordan kan du ha lært så mye av meg osv, når jeg nesten ikke har sagt noe siden dere andre snakker i et kjør?" Hun svarte bare: "Det er noe ved deg, vesenet ditt som gjør deg så inspirerende og gjør så man bare må like deg." 

På veien hjem gikk jeg litt foran de andre, alene. Jeg røyket en liten røyk, egentlig bare fordi jeg kjedet meg. Og hun ene venninnen min sa: "Du kjederøyker så sykt du." Hvordan kunne hun vite det? Viser jeg så mye av meg selv gjennom kroppsspråk? Jeg tenkte på hva er det med meg som gjør at så mange mennesker tidlig føler seg knyttet ti meg selvom jeg ikke føler jeg har gitt noe av meg selv. Det er så rart. Det må jeg finne ut en gang. 

Jeg pleier ikke stille spørsmål til leserne, men nå lurer jeg virkelig. Har noen av dere lignende opplevelser, eller råd om hva det kan være? 

xo 

why i never give up, ever

  • 09.09.2011 kl.03:00 i Blogg

Jeg blir fasinert over hvor plutselig lykke intreffer. Det overrasker meg at det jeg har ønsket meg mest av alt hele livet plutselig bare dukker opp rett foran meg, egentlig bare blir lagt i hendene mine. Det er som om livet vil vise meg hvorfor jeg må holde ut i de tunge tidene. Jeg vet nå at jeg ikke har kjempet eller ventet forgjeves, jeg vet til neste gang at det alltid vil være verdt det. Uansett. Bare følelsen jeg får når jeg ser henne, når jeg holder hånden hennes, når jeg stryker henne over kinnet, den følelsen, den får det til å være verdt det. Verdt alt jeg har kjempet for og må kjempe for. Smilet hennes, det er det som virkelig viser meg. Viser meg hvor vakkert livet kan være. Viser meg de følelsene jeg ikke trodde på mer. 

Veninna mi sa til meg i dag: Forholdet deres er så fasinerende, det gir håp. Det er et bevis på at det man ser på film, det man egentlig ikke tror på finnes. Dere er så ekte. 

Jeg håper venninnen min har rett. Jeg har aldri følt noe lignende noensinne. Jeg håper virkelig det er ekte. 


 weheartit 

Ikke gi opp, det kommer når du minst venter det. 

do someone still read this?

  • 07.09.2011 kl.23:41 i Blogg

Nå var det lenge siden. Jeg vet ikke om blogg er min greie lenger. Også fordi jeg tror egentlig ikke det er noen som følger meg lenger. Det er litt lite motiverende. Hm. Jeg vil gi det en liten sjangse til. 

En liten oppdatering. Jeg har flyttet til Stavanger, for en ny start. Igjen. Jeg trives utrolig godt her. Jeg koser meg virkelig, det eneste negative er at jeg henger litt etter med studiene. Det positive er at det man mest ønsker seg dukker som oftest opp når du minst venter det. Jeg har møtt en herlig jente. En jente som rører noe i meg, jeg har aldri følt noe som dette før. Det er veldig skummelt, men jeg orker ikke ta sorgene på forskudd. Jeg er virkelig forelsket. Hun gjør meg så glad, hun får frem det beste i meg. Bare å se henne komme smilende mot meg i gangen på skolen gjør at jeg føler jeg kan fly. Hun kommer plutselig bakfra og holder rundt meg. Hun gjør meg lykkelig. 

En annen oppdatering er at jeg studerer her. Jeg studerer barnevern. Utrolig spennende og jeg mener det er et viktig yrke etter å ha funnet ut at det var barndommen min som har ødelagt meg. 

Jeg er så redd for å dette ned herifra. Jeg står på toppen av stigen, det er herlig nå, men fallet blir hardt hvis jeg detter ned. 

never old, forever young

  • 19.07.2011 kl.01:59 i Blogg

og plutselig fikk jeg en intens trang til selvmord igjen. skummelt hvor plutselig det dukker opp. jeg blir nok aldri 40 år nei. 

Les mer i arkivet » Mai 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits