if you want to believe, read this


N var dagen kommet da. Jeg har vrt bestemt p gjre dette en gang fr, planlagt alt. Men fr jeg kunne utfre det den gangen for ca fem r siden tvang mamma meg p konfirmasjonsleir. Den leiren reddet livet mitt, jeg ble kjent med en jente som hjalp meg med alt. Hun skaffet hjelp og tok ordentlig vare p meg. Gud hadde sendt meg en engel, og sendt meg hp, jeg ba og hpet hver dag og det gikk bedre for en liten stund. Jeg har aldri egentlig trodd p Gud og Jesus og snn, men akkurat den perioden skjedde det noe med meg som i hvertfall fikk meg til tro p livet og p at det var en mening med at jeg skulle vre der siden en jente jeg ikke kjente plutselig dukket opp i siste liten. Jeg sluttet etterhvert tro p Gud, eller livet igjen fordi det ikke ble s mye bedre, jeg begynte miste grepet om livets vei igjen og hpet forsvant sakte men sikkert. N har jeg p ny planlagt forlate livet, jeg hadde bestemt meg, i dag ville jeg d.

Men denne dagen har forandret noe i meg. Jeg vknet opp, men forsov meg, jeg tenkte at det da ikke var noe poeng i g p skolen fr pappa sa "ja, men jenta mi, jeg kan kjre deg, det klarer du vettu." Jeg kom meg p skolen, der en av mine bestevenninner plutselig bretter opp armen p genseren min, jeg s bare rart p henne fr hun sa "Jeg mtte bare sjekke om du hadde gjort noe dumt, men du gjr meg lykkelig nr jeg ser du har tatt vare p deg selv." Hun smilte og ga meg en stor klem, og mine venner pleier ikke huske at jeg egentlig er en selvskader. P vei ned fra klasserommet stoppet jeg opp i gangen og s ut av vinduet over skolegrden, der gikk hun. Hun jeg aldri kommer til f, hun gikk s avslappet og fritt med et smil om munnen. Hun smiler alltid, tanken p det fikk meg til smile. Der sto jeg s p en av mine venninner som har sagt at hun er glad i meg, jeg vet hun er glad i meg selvom det bare er som en venn s er hun glad i meg. Det kan jeg jo ikke kaste bort. En av venninnene mine spurte hva jeg drev med, jeg svarte bare "ingenting." med et lurt glimt i yet fr jeg gikk ned alle trappene.

Da jeg kom ut i skolegrden skinte solen. Jeg satte meg p en benk for vente p en venninne. Da kom en annen av mine beste venninner bort som jeg ikke har pratet med p en evighet fordi vi har kranglet. Hun spurte om hun kunne sette seg sammen med meg, om jeg skulle p tryvann i kveld, om vi kunne henge sammen og om hvordan det gikk. Jeg ble overrasket men fikk nesten trer i ynene av at hun plutselig s gladelig ville snakke med meg igjen. Hun er en av mine beste venner og hun vet om alt s at hun n tok kontakt igjen betydde s mye.

Etter skolen bestemte jeg og to venninner oss for ta en russeknute bare for f tiden til g. Vi krabbet fra stortinget til slottet. Fyfaen s vondt og slitsomt det var, men vi klarte det! Da jeg la meg ned i gresset i slottsparken for hvile s jeg opp p himmelen, en regnbue. Der rett over meg var det en stor nydelig regnbue som smilte ned mot meg. Vi begynte g mot trikken for komme oss hjem da vi ble stoppet av noen sykepleiere i Karl Johan som hadde en kampanje. De ba oss vre forsiktige resten av russetiden og at vi mtte ta vare p oss selv, s fikk vi et eple hver. Da jeg satte meg p trikken alene for komme meg hjem tenkte jeg p alle de tilfeldige tingene som hadde skjedd i dag, de mange menneskene som hadde vist omtanke uten at jeg hadde spurt etter det, til og med himmelen smilte til meg, det mtte vre noe tro p. Noe ville at jeg skulle ombestemme meg, hvis det finnes en Gud viser han seg for meg n? Er det meningen at jeg skal leve?

Da jeg gikk av trikken og gikk p vei hjem kommer det en hund i motsatt retning i dundrende fart, bak meg kommer en bil kjrende som s vidt klarer stoppe forann hunden. Det var like fr. Damen i bilen s bare snurt ut fr hun kjrte videre. Jeg begynte lpe etter hunden og til slutt stoppet den og slikket meg p hnden. Det s nesten ut som om den smilte til meg. Jeg tok tak i bndet og ringte nummeret. Det var en pappa som tok telefonen, men eieren var snnen og han var helt fra seg fordi de hadde mistet hunden. Jeg satte meg ned koste med hunden, den var s st og glad. Jeg smilte for megselv, og den slikket meg i ansiktet s jeg begynte le. Plutselig kommer en liten gutt p skateboard overlykkelig over se hunden og hunden like glad tilbake over se gutten. De takket og tok med seg hunden og jeg fortsatte p veien hjem. Jeg reddet en hund og gjorde dagen til den lille gutten mye bedre og jeg tenkte ikke over det fr etterp. En annen kunne nok gjort det samme, men i dag var det meg, jeg gjorde det, det var jeg som gikk p veien hjem akkurat da. Da jeg satte meg ned her hjemme begynte jeg tenke p om jeg skulle g opp i kriken en tur, bare for gi det en siste sjangse. Da jeg logget p pcen gikk jeg inn p en av favorittbloggene mine: www.realhilde.blogg.no der sto det et innlegg om hvor mye i livet vi har takke for og det var idet jeg leste det innlegget flelsen av at jeg vil tro kom tilbake og trene begynte strmme p. Det er noe som prver hindre meg i forsvinne og det fr meg til synes at livet er magisk p sin egen mte. Det er noe som prver stappe meg med hp, Gud har du faktisk hrt bnnene mine? Er det du som redder meg n?

Dessuten kan jeg ikke gjre det mot alle jeg elsker.

7 kommentarer

>T H E R E S E<

12.mai.2010 kl.16:26

you made me cry.

truth or dare

12.mai.2010 kl.16:43

Takk. Tusen takk. Jeg tenkte masse p deg idag, med tanke p hva du sa du hadde planlagt gjre. Og jeg ba for deg.

Du er herlig! Livet er herlig, og jeg hper du fortsetter oppleve slike vidunderlige dager.

Ha en fin dag videre (:

Hilde

12.mai.2010 kl.19:29

N, etter ha lest dette forandret noe i meg. Dette fikk meg til skjelve og grte s mye at jeg mtte bare komme meg ut g. Jeg gikk en lang tur ut i skogen og satte meg p en stein og bare tenkte. Det er lenge siden jeg har flt at Gud er s nr som han er n. Jeg ble S glad nr jeg leste dette, jeg ble helt overveldet. Det er nok ikke tilfeldig at du fikk oppleve alt dette i dag! Og s m jeg bare si at.. jeg er glad i deg! Hadde du vrt her skulle du ftt en god og lang klem. Hper du fortsetter oppleve slike vidunderlige ting fremover :-) Du er bare en herlig skapning!

Flying Daisy

12.mai.2010 kl.21:26

herlig!

The Stranger

12.mai.2010 kl.23:08

takk, tusen hjertelig takk. jeg er glad i deg vennen<3

Jenta som trodde hun var gutt

13.mai.2010 kl.00:38

n fr jeg sove i natt. Trodde bloggen din var slettet, men jeg tok visst feil. Har skrevet om deg p bloggen min. Hper du fr en god og rolig natt. er s lettet.

The Teller

26.mai.2010 kl.07:18

Jeg fr skikkelig drlig samvittighet for at jeg har vrt borte fra bloggen din. Du har jo virkelig vrt langt nede i kjelleren, noe jeg kjenner meg igjen i siden jeg selv har sttt p toglinja dagelig for trre ta livet mitt. Men nr man tilater seg faktisk se de sm sm gleder s er ikke livet s ille allikevel.

Jeg er S glad for at du fikk en dag som kanskje pnet ynene dine litt og ga deg nytt hp.

Du er alt for skjnn til forlate oss.

Stor klem.

Skriv en ny kommentar

hits