free like a horse


Jeg er kommet tilbake etter en fanstastisk reise gjennom USA. Dere sier sikkert ikke klag a, du får reise til USA, du er rik og alt det der. Men jeg vil klage litt, jeg hadde det fint i USA, men noe plaget meg gjennom hele ferien. En intens smerte som aldri slapp, en smerte som kvalte meg innenifra, en smerte som kontrollerte tankene mine hele tiden. Jeg ville ikke gråte forann familien min, men hver gang sjangsen bø seg, som i sengen om natten eller i dusjen gråt jeg, jeg gråt og gråt, til og med på flyet hjem lot jeg tårene falle stille nedover kinnet mens jeg stirret ut av vinduet på solnedgangen. Det tar aldri slutt. Kjærlighetssorgen er som et monster, et monster som sagte men sikkert spiser meg opp innenifra. Jeg har kjempet og kjempet siden vi slo opp allikevel føles det ut som om det bare blir verre og verre. I dag var jeg så nede som jeg aldri har vært tror jeg. Jeg gråter ikke offentlig, jeg klarer alltid å beherske meg på en måte, men ikke i dag, jeg begynte å gråte på toget og på t-banen, jeg klarte ikke slutte, jeg har sunket til bunnen. Vi har fortsatt å være venner og møttes det er derfor jeg sagt men sikkert dør mens jeg ser at hun har kommet helt over meg, så nå har jeg bestemt meg. Jeg har nådd bunnen og det kan ikke gå lenger ned. Jeg skal ikke møte henne mer, hun skal ut av livet mitt for en periode, jeg skal ikke kaste bort flere tårer, jeg skal ikke la monsteret inni meg få knuse meg mer, jeg skal reise meg, jeg skal starte på nytt. Nå, i dag. Jeg har sagt det til meg selv før, men nå, nå føler jeg at det skjer. Jeg er ferdig med å være lei meg, jeg skal nyte alt som går ann å nyte. Jeg skal være alene og kjenne på hvor mye jeg bryr meg om meg selv og mitt liv, jeg skal ikke være involvert i noen (det hørtes nesten litt ekkelt ut), jeg skal til slutt klare å nyte frihetsfølelsen. Faen eller, jeg skal kjempe som aldri før! Jeg skal ta frem de kreftene jeg ikke visste jeg hadde! Jeg skal bli fri! 


privat

Hva synes dere egentlig om bildene mine? Skal begynne å studere foto etter sommeren, trenger litt tilbakemeldinger. 

4 kommentarer

Helena Westergren

20.jul.2010 kl.01:54

huff, så trist :/

de er kjempefine :)

Mindreverdig

20.jul.2010 kl.12:04

Det gjør vondt at du har det sånn vennen<3 du fortjener ikke det!

Fine bilder<3
Huff dette var da triste greier da... Jeg håper du kommer deg opp fra den bunnen for der er det ikke noe dærlig..

Bildene dine er flotte de. Likte dette svært godt.Magisk, idyllisk og litt skummelt på en gang.. Klem.

russian

20.jul.2010 kl.17:34

jeg håper virkelig alt ordner seg med tiden! jeg så forresten nedover bloggen din litt og synes bildene dine er kjempe fine. liker fargen og redigeringen din veldig godt. stå på!

Skriv en ny kommentar

hits