til alle dere fantastiske som reddet livet mitt (første innlegg med norsk overskrift, fordi dere er så spesielle)


Før jeg forlater dere for en stund og åker til portugal ville jeg skrive et innlegge til. Jeg har nå sittet å lest igjennom hele bloggen min faktisk. Lite å gjøre? Ja. Men det ga meg mer enn jeg forventet. Jeg sitter her å gråter nå. Stille å rolig helt alene. En blanding av uutholderlig smerte og en rørende følelse herjer i kroppen min. Faen så sterk jeg har vært. Faen så bra dere leserene mine har vært. En følelse som også dukker opp er redsel, jeg var så nær døden. Den dagen jeg planla å gjøre det, prøvde jeg også selvom jeg ikke skrev det her. Det gikk ikke fordi jeg falt før jeg kom så langt og havnet på sykestua med hjernerystelse, og jeg lovet meg selv at hvis det ikke funket skulle jeg gi livet en ny sjangse, det har jeg gjort. Det har vært tøft, veldig tøft. Jeg kjemper fremdeles, men jeg vil vinne denne kampen, jeg gidder ikke tape, jeg har faen meg kjempet i snart syv år. Jeg har insett at livet er en eneste stor kamp, nei krig, hele tiden og det gjelder å sette pris på det man kan sette pris på. Jeg har også innsett at man er alene i verden, med støttespillere selvfølgelig, men det er bare jeg som kan passere målstreken for mitt liv. Jeg er forberedt på at jeg kan få fæle nedturer igjen, og da kanskje jeg ikke vil klare det. Da har min tid kommet da, men jeg tror ikke min tid er her ennå og det godtar jeg, så jeg fortsetter min kamp. 

Jeg føler meg tom for tiden. Føler omtrent ingenting, jeg går rundt alene i huset mitt som en tulling. Jeg tenker ikke, jeg bare observerer. Det kan jo være fint, men jeg synes ikke det er så fint, jeg synes bare det er tomt. Fordelen er at det er bedre å føle seg tom enn å være trist. Jeg bare blir så rørt over at jeg klarer det gang på gang, og at jeg klarte å lese gjennom bloggen nå ga meg enda mer styrke i tomrommet. Jeg går rundt for tiden og kjenner at kroppen min blir tynnere, spinklere, og jeg liker å kjenne den følelsen. Det er også en type tomhet, men da kan jeg i hvertfall kjenne på noe, og det er å kjenne at kroppen min blir mindre. 

Til slutt vil jeg si tusen takk for dere fantastiske vesner der ute. Fy faen dere er så bra. Jeg hadde ikke greid alt uten dere. Dere er alt for bra. Jeg er så glad i dere og lykkelig over å ha dere. 


privat

6 kommentarer

youneverknewme

27.jul.2010 kl.11:31

Jeg har glemt bloggen din i det siste, men jeg må si den er fantastisk og du virker fantastisk.

Mange gode klemmer fra meg og god tur!

☆Rebella☆

29.jul.2010 kl.14:01

♥♥♥ Du er så god, vakre deg! Og du er sterk som fy, det er helt sikkert, ja, og jeg er så glad for at du anerkjenner det og er stolt av deg selv for det - du har all verdens grunn til det;D Håper du storkoser deg på ferien. Kjempeklem!

>>[foto]T H E R E S E[osv]<<

30.jul.2010 kl.16:29

Herregud, du er slik en fantastisk person som rører meg til tårer hvert jævla innlegg, uansett hva dy skriver. Du er drittøff og dritsterk og åh... ubeskrivelig. Bare.. åh. Jeg er glad i deg, selv om jeg aldri har møtt deg, haha! Stå på, finn styrke. Du klarer det.

Jenta som trodde hun var gutt

31.jul.2010 kl.23:17

<3 du er nydelig

Frkperfekt

01.aug.2010 kl.00:35

Takk for at du vil dele denne bloggen med oss. Det har vært en glede å lese den, selv i nedturene dine, for jeg kjenner meg igjen i nesten alt du skriver. Det er som om du er meg, bare i en annen menneskekropp og annerledes minner. Så mange felles følelser, det er fint. Fint å vite at jeg ikke er alene, og fint å vite at du kanskje kan støtte deg til meg når du selv måtte ønske det. Jeg er åpen for enhver samtale med deg, jeg tror vi kan dele tankene våre :-) det hadde vært fint.

Ellers håper jeg du får det fint i nærmere fremtid. Unner deg alt godt!

light shadows

01.aug.2010 kl.23:36

kos deg <3

tusentakk for at du har hatt så mange fine og tankevekkende ord. du er et nydelig menneske !

klem, (johanne) <3

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits