sunshine outside, dark inside

Hver gang jeg ser dem sammen, le, røyke, snakke, eller tulle stikker det i brystet som om hjertet mitt hopper over et slag. Først knakk jeg sammen. Gamle smerter erobret kroppen på ny og jeg ble sittende med hodet mellom beina på sengekanten. Hånden foran munnen for å dempe hulkingen. Jeg vil ikke falle lenger, jeg orker ikke treffe bunnen igjen å føle meg forslått. Derfor har jeg samlet alle krefter jeg har for å kjempe som aldri før. Jeg smiler hele tiden, later som om alt går helt fint. Jeg vil vise at jeg er sterk, at jeg klarer alt alene, at jeg ikke er en liten unge. På utsiden ler jeg, på innsiden blir jeg spist opp av smerter som ikke er til å holde ut. Jeg har nå latet som at alt er fantastisk i to dager og her ligger jeg med en forferdelig hodepine. Jeg kommer til å ødelegge kroppen min, men jeg skal ikke være svak, jeg skal ikke knekke sammen. Jeg har det fint.

Noen ber meg glemme kjærlighet og jenter for å bare konsentrere meg om megselv. Det kan høres ut som en god ide. For noen. Men ikke for meg. Med en gang jeg har en jeg bryr meg ordentlig om og som bryr seg ordentlig tilbake, da er jeg lykkelig jeg. Det skal ikke mer til. Men det er kanskje for mye å be om.

Men det hjelper faktisk å være kald, ikke vise følelser og late som om jeg ikke bryr meg. Jeg lurer meg selv også. Det gjenstår å se hvor lenge fasaden holder fordi jeg vet at hjertet mitt kun ber om kjærligheten hennes. Jeg ber.



privat

Én kommentar

PaperPlanesAndBlueBalloons

17.nov.2010 kl.10:51

Åå.. kunne ikke forstått deg bedre.. lørdag fikk jeg helt følelsesmessig sammenbrudd, og etter det har alt bare gått nedover og nedover.. og alt jeg egentlig ønsker er å bli sett og elsket av den ene personen. kjære deg, hvis du ikke vil ta ut følelsene når du er sammen med andre, så gråt alene. men få det ut, det verste er når det renner over, så gråt hvis du må. jeg støtter deg!

Skriv en ny kommentar

hits