cross the line

Jeg gikk over streken. Jeg angrer på en måte, men på en annen måte ikke. Jeg lærte av det og jeg skremte meg selv så mye at jeg nå har forstått at jeg faktisk ikke vil dø. Jeg tok en overdose med smertestillende, ble kjørt med ambulanse til legevakten og ble direkte sendt til akkutmotak på sykehuset. De puttet en slange ned i halsen på meg for å få opp pillene igjen, jeg spøy og hostet og fikk ikke puste, det var helt forferdelig. Etter de hadde tømt magen min sendte de ned en motgift i røret, den var helt svart, det så ut som svart maling. Jeg ble flyttet inn på et annet rom der jeg skulle sove over natten med inntravenøs med annen motgift. Midt på natten måtte jeg plutselig spy og kastet opp all "den svarte malingen" igjen. Den var så tykk at den nesten kvalte meg når jeg kastet opp mye, det var helt grusomt. I tillegg fikk jeg en reaksjon som gjorde at jeg hovnet opp og begynte å klø noe helt ekstremt i panna. Etter jeg hadde kastet opp alt jeg kunne var jeg ekstremt svimmel, jeg hadde vondt i hele kroppen og var totalt fjern. Jeg sovnet til slutt og våknet av at en sykepleier tok blodprøve på meg. Jeg fikk besøk av to venninner til og vi satt der og ventet og ventet i flere timer før en psykiater (ellerhvordandetskrives) kom. Han kunne ikke norsk en gang, jeg trodde jeg skulle le da han begynte å snakke. "Hvorfor du gjøre det?" - Hvorfor er du mongolid? Ville jeg bare svare. Han ville tvangsinnlegge meg på mentalsykehus, men jeg nektet og etter norsk lov kan man ikke tvangsinnlegge med mindre personen nesten døde. Men sykehuset ringte skolen, så nå vet lærerene det og jeg er fucked up. Great Stine, nå har du fint klart å rote det til her.

Men jeg har lært. Jeg vil ikke dø, vennene mine som reddet meg ga meg nytt håp og jeg er villig til å kjempe mer enn noengang før. Jeg skal aldri gi opp.



privat

7 kommentarer

UtenVerdighet - Anne Belinda

30.nov.2010 kl.21:04

Flott at du har innsett det at du ikke vil dø- ingenting er bedre enn det :)

Kjersti

30.nov.2010 kl.22:10

Tårene som nettopp traff tastaturet mitt skulle egentlig truffet skulderen din. Jeg har så lyst til å holde rundt deg. Jeg viste du hadde det bra, at har blitt litt fjern i det siste, og at ting ikke har vært som de skulle, men dette viste jeg ikke. Jeg viste ikke at det var så gale. Kjære deg, det gjør meg utrolig trist å høre at jeg ikke har klart å være her for deg. Men samtidig er jeg glad. Du har fått en ny sjangse, denne gangen med mennesker som vet rundt deg, og ett nytt håp.

Egoistisk som jeg er, så er jeg redd også. Jeg tenker alltid at "hvis hun klarer det så skal jeg også klare det", jeg vet det er feil å tenke, men hva skal jeg nå holde meg fast i? Jeg har heldigvis flere holdepunkt, så jeg står enda stødig, du kan klamre deg til meg, for jeg har ikke tenkt til å falle, og om jeg kommer til å gjøre det, så skal jeg si ifra når det nærmer seg. Jeg vil så veldig gjerne være her for deg vennen <3

Ikke vær redd for å be om hjelp, du er verdt så utrolig mye!

Frkperfekt

30.nov.2010 kl.23:17

Jeg vil si at jeg er utrolig lettet over at du overlevde! Jeg tror ikke det hjelper å bare ha venner rundt seg, og jeg vil ikke fremstille meg slik at jeg sier til deg at det er noe galt med deg, men kanskje det er lurt å prate med en profesjonel om dette? Jeg gjorde det på mitt aller mørkeste tidspunkt, og jeg følte det hjalp endel etterhvert som jeg fikk åpnet meg for psykologen! Kanskje det hjelper for deg og? (hvis du ikke allerede går til psykolog o.l).

Håper virkelig det går bedre for deg! La deg til på msn'en min (den ordentlige msn'en min), slik at det er lettere å få kontakt og sånn. Hadde vært fint å kunne prate litt :-)
Åh, fine deg, jeg er så glad du fortsatt lever! Og det er jo selvfølgelig veldig, veldig fint at du har funnet ut at du vil leve videre! Jeg skjønner det sikkert føler litt håpløst at skolen vet det, men kanskje du kan få den hjelpen du trenger?

Ordene mine virker sikkert tomme, men jeg håper virkelig at det blir bedre for deg. Klem.

PaperPlanesAndBlueBalloons

03.des.2010 kl.13:11

Fin-vondfølelse nå.. Jeg er så glad for at du har funnet ut at du ikke vil gi opp, men det var en hard vei å finne det ut. Jeg har bare en ting å si: never regret, cause it won't change what you've already done. Det eneste du kan gjøre er å forandre framtiden, så hvorfor henge seg opp i hvordan ting pleide å være?

kjære deg, lykke til videre. Jeg har tro på deg!

Engel

04.des.2010 kl.19:46

Engelen min, jeg er utrolig glad for at du har funnet ut at livet er verdt å leve, men jeg må si jeg hadde håpet lenge på at det ikke skulle gå så langt før du fant det ut. Jeg tror på deg, og at denne gangen klarer du deg resten av livet. Hold fast ved det som er stødig og trygt å holde i, kutt vekk de råtne røttene for å si det på den måten. Jeg er så utrolig glad i deg, og glad du har fått et nytt syn på livet.

<3<3<3

truereality

05.des.2010 kl.02:44

vær forsiktig, please! ikke gjør mer du kan angre på. you'll stay strong.

Skriv en ny kommentar

hits