i dont know what i'm doing anymore

Jeg går ute, gatelangs. Hører snøen knirke under skoene mine for hvert skritt jeg tar. Jeg er kun iført svart og ikke noe tykkere enn en hettegenser. Skinnvesken min dunker meg inn i låret hver gang jeg beveger meg. Hver gang jeg tar et trekk av røyken kommer det en liten smattelyd fra leppene mine. Det svarte håret mitt danner en kappe rundt hodet mitt i det vinden treffer. Tårene mine smelter snøen.

En ny sms. Pappa: Godt nytt år da.

Alle har dratt fra meg. Jeg sitter alene. Sånn som alltid. Jeg raserte mamma sin leilighet. Jeg slukte ren sprit som saft. Jeg lot barberbladet skjere seg ned i armen min, gang etter gang, helt til armen var dekket med blod. Jeg knakk helt sammen og ble liggende på gulvet. Blod overalt. Hyl, jeg hylte, det er første gang jeg har hylt av smerte. Nei, ikke smerten på armen, men smerten inni meg. Jeg reiser meg, stabler de tynne beina under meg, de beina som er tomme for krefter. Jeg lar blikket gå fra føttene mine og oppover til jeg får øyekontakt med meg selv. Jeg klarer ikke se det pene folk ser ved meg. Hvor er det? Kan noen vise meg det?

Jeg må rydde leiligheten til mamma igjen. Men jeg har god tid. Jeg har god tid til å være helt alene.

Jeg står i kaos. Det klikker for meg.

(Og fakk blogg.no fordi jeg får ikke lastet opp bilder eller musikk)

5 kommentarer

Stakkars! (Veldig trøstende, jeg kjenner til det..) De er ikke langt unna, du må bare åpne opp og slippe de inn =) Finn nye folk.. prøv, bare litt til!

Sanne Erika

30.des.2010 kl.03:25

Føler meg litt dum som kommenterer dette, siden jeg bare er 14. Men- skjønner deg godt. Ikke at jeg har gjort noe sånt, men mammaen min kuttet seg også, hun drakk ikke, men hun brukte piller i stedet. Nå har hun vært rusfri i 3 år, men hver gang jeg ser arrene grøsser det nedover ryggen min. STÅ PÅ, OG IKKE GI OPP! :) (selv om det ikke er like lett hele tia)

30.des.2010 kl.03:26

du må ikke miste håpet. jeg skjenner meg igjen i hvordan du har det på mangen måter! jeg holdt på å ta selvmord fordi jeg ikke følte jeg var verdt noe, jeg følte meg stygg og jeg hadde mistett alle vennene mine. men som deg så ble jeg reddet, og jeg startet på nytt. det stod jo at du hadde lyst til å begynne på nytt og at du skulle kjempe for å få det bra igjen. hva skjedde med det? du må fortsette å si det samme til deg selv. ingenting annet hjelper. jeg fikk beskjed at jeg skulle stille meg foran speilet og si til meg selv 20 ganger at jeg var pen. det tok lang til før jeg klarte å si noe, men det funket! prøv det! si til deg selv at du er pen og at du har likeverd akuratt som dem. jeg klarte å ordne opp med vennene mine da og jeg fikk meg nye, du burde prøve det samme! lykke til videre!

Sandra Gundersen

30.des.2010 kl.11:18

Utrolig bra, men trist skrevet. Håper det en dag blir bedre.

Maren Elisabeth

30.des.2010 kl.17:37

jeg vet hvordan du har det.

Skriv en ny kommentar

hits