snow and blood

Jeg vet jeg ikke burde blogge, men jeg klarer ikke la være. Jeg får ikke sove og blogging er bra tidsfordriv. Jeg har virkelig havnet i helvete og jeg kommer meg ikke ut. Jeg kjemper hver dag, og later som om alt er herlig, jeg har et håp om at hvis jeg later som lenge nok så blir kanskje virkeligheten sånn. Men hver kveld knekker jeg sammen, bokstavlig talt. Beina mine klarer ikke holde meg stående lenger. Jeg er utslitt. Jeg selvskader mer enn noensinne. Hver dag. Jeg har mistet alt håp og jeg har planlagt min egen død. Nå igjen. Når skal dette tullet ta slutt?

Jeg går ute i snøen, kun iført en hvit nattkjole. Føttene mine ser blå ut. Ut av munnen min kommer røyk, en kontrast, min varme pust ut i verdens kalde pust. Jeg balanserer på gelenderet rundt terassen vår med armene ut til hver sin side. Jeg smiler, følelsen av å kunne fly, herlig. Helt til jeg tråkker litt feil, sklir og før jeg rekker å blunke ligger jeg en meter lenger ned i snøen. Jeg blir liggende. Ser den glitrende, hvite overflaten. Hånden min lager et hjerte. En tåre faller fra øyet mitt og lager et bittelite hull. Jeg lar hånden knuse hjertet og skrikene komme ut. Jeg skriker og gråter. Jeg trekker knærne så langt inn i brystet som jeg klarer. Jeg åpner munnen uten at det kommer noen lyd. Jeg klorer opp armen min. Kontrasten mellom det røde og det hvite er vakkert. Alt er vakkert. Jeg stabler beina opp under meg og går sakte inn. Der er jeg, i speilet. Føttene er blå, huden blek, leppene grå, øynene utslitte, håret svart og vått, armen rød, og den hvite kjolen klistret seg inntil kroppen min på grunn av den våte snøen og blodet.

Jeg orker ikke mer.

7 kommentarer

Marlene

07.jan.2011 kl.02:25

Du er ikke den eneste som sliter med søvnen :/

Livet kan gjøre vondt og det er rart at den psykiske smerten er så mye vondere enn den fysiske. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ligget krølla sammen et eller annet sted og ikke klart å hverken tenke eller bevege meg pga smerten, men det rare er at uansett hvor vondt ting er og uansett hvor sagte tia går, så går den og selv om jeg stopper opp så stopper ikke det rundt meg og noen ganger kan det hjelpe å vite at tross i all smerten og fortvlilelsen så kommer det en ny dag med nye muligheter.

jeg vet egentlig ikke helt hva jeg prøver å si, er ikke helt meg selv om dagen, men jeg håper det ordner seg for deg og jeg håper du får hjelp hvis du ønsker det, i tide og utide kan det være godt å ha noen å snakke med :)

Jan Henrik Liverød

07.jan.2011 kl.02:40

hva leste jeg nå nettopp Ø_ø aner ikke....men det var fint å lese =o

07.jan.2011 kl.04:28

Godt å høre at man ikke er aleine vertfall, uansett om det er jævlig..

Pinkangel

07.jan.2011 kl.06:47

Håper alt ordner seg for deg Høres ikke ut som om du har det så bra.
Håper ting kan ordne seg for deg. :(

Rebella

07.jan.2011 kl.09:52

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg? ♥

Dorthe Sophie

08.jan.2011 kl.21:26

Vil hjelpe, men hva kan jeg, en tolv-åring, gjøre? :(

Skriv en ny kommentar

hits