they just brake me down

Jeg har ekstreme problemer med forholde meg til voksne mennesker. De har alltid sviktet meg, eller krenket meg, og nok en gang ble jeg krenket, faktisk av min egen rektor og en annen lrer. Jeg ble kalt inn p rektor sitt kontor p Onsdag. Jeg ante ikke hvorfor og jeg ble utrolig redd. Der satt de, de to mennene p hver sin side av meg. Jeg ble sittende se ned p hendene mine som jeg flettet inn i hverandre, svette og skjelvende. De begynte snakke om selvskadingen min, om at alle lrerene ble s redde for meg og at de ville lage en type avtale med meg, rektor sa han skulle skrive den avtalen ogs skulle jeg komme tilbake morgenen etter og lese den, det gikk jeg helt med p.

I gr morges gikk jeg da til kontoret til rektor igjen. Og begge satt der klare ventet p meg. Han hadde skrevet en kontrakt om at jeg ikke fikk selvskade, ikke fikk drikke alkohol, at jeg mtte ringe tilsynslrer hvis jeg hadde det vanskelig og jeg fikk ikke bruke vennene mine hvis jeg hadde det vanskelig. Han sa jeg skulle si i fra hvis jeg var uenig noe. Jeg reagerte p hele kontrakten, men han sa jeg mtte prve fr jeg protesterte. Jeg sa jeg ikke var enig, men han ga seg ikke og til slutt var jeg s p grten at jeg bare mtte skrive under og komme meg ut av rommet (Jeg tr ikke grte foran voksne). Jeg knakk totalt sammen og skjnte ikke helt hvorfor jeg reagerte s mye p det, fr litt senere.

Jeg bestemmer ikke selv om jeg selvskader eller ikke, det er noe som bare skjer hvis jeg blir ekstremt deprimert, og jeg angrer alltid etterp, s det at jeg skal skrive under p en kontrakt om at jeg ikke skal gjre det er bare tplig. Han hadde ingen gode argumenter for at jeg ikke skulle drikke alkohol heller, det bare bestemte han og jeg er myndig s det er egentlig ikke noe han kan bestemme. Men punktet jeg reagerte mest p var at jeg ikke fikk prate med vennene mine hvis jeg hadde det vanskelig. Vennene mine er alt jeg har, de betyr hele verden for meg og hvis jeg ikke fr ha de der blir det til at jeg bare later som og fryser alle vekk fra meg. Da gr i hvertfall verdenen min i stykker og jeg kommer ikke til overleve alt dette.

Hvem er det som presser en kontrakt i hendene p en ung jente med verdens drligste sevtilitt? En kontrakt om at jeg ikke kan ha det vondt?

Jeg har aldri blitt s krenket noensinne tror jeg.

Voksne mennesker er og blir idioter uansett hvor mange sjangser jeg gir dem.

Hjelp.

n kommentar

Kjersti

09.apr.2011 kl.23:25

Ta vekk den nest nederste linjen, skriv dette ut, gi det til rektor.

Jeg vet hvor sinnsykt feil det fles skrive under p noe snt, jeg vet, fordi jeg har mtte gjre det selv. Det var enten skrive under eller bli tatt med bort p psykiatrisk legevakt.. For en liten skremt jente som bare vil ha kontroll over noe, hva som helst, er ikke en slik kontrakt det som trengs. Men tanken p bli lst inne (som lille, redde meg var sikker p at kom til skje) var s sinnsykt mange ganger verre.

En slik kontrakt tar vekk muligheten din til utrykke/si/formidle/takle noe du ikke klarer p en annen mte. Det vil si at du m finne en bedre mte. Ord er en fin ting. Ellers s vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg hper du snakker mer med rektor i hvert fall..

Skriv en ny kommentar

hits