always hope

Jeg tror nesten jeg er avhengig av vre forelsket. Det gr ikke en eneste dag uten at jeg er det. Jeg har fremdeles flelser for EM, det merker jeg, men de har avtatt ekstremt mye den siste tiden og det fles godt. Noe som ikke fles like godt er at flelsene for T blir verre. Det er litt spennende p en mte fordi vi er s gode venner, men det er ogs utrolig slitsomt fordi jeg er livredd for at det kommer til delegge vennskapet p en eller annen mte. Og det vennskapet er et av de beste jeg har.

Nr jeg bare er med EM eller med klassen (der T ikke er) er EM alt jeg tenker p. Smilet hennes er det skjnneste som finnes, og tryggheten jeg har hos henne er noe av det mest verdifulle jeg har, men med en gang T er i nrheten glemmer jeg EM p flekken. Det er s utrolig rart, men kjrligheten er vel rar. Jeg tenker ofte p minnene med EM, alt vi har opplevd sammen og alt vi har kommet oss igjennom. Det er minnene som gjr det verst komme over EM, men det gr seg vel til etterhvert.

Situasjonen med T er et eneste stort mysterium. Hun er verdens skjnneste venninne, men vil hun noe mer? Jeg har ftt inntrykk av at hun holder p med E, han samme gutten som jeg klina med litt tidligere her p skolen. Jeg trakk meg unna han fordi T kom til meg (fr vi var venner) og fikk det til hres ut som om hun likte han (hun hadde kjreste da, men man kan jo alltid like to stykker p en gang og hun slo opp med kjresten to uker etter vi hadde den samtalen om E). Siden jeg fikk inntrykk av at hun likte han trakk jeg meg unna med det samme. Men den samtalen vi hadde den kvelden i beruset tilstand var starten p det gode vennskapet mellom meg og T. Jeg skjnner fremdeles ikke hvorfor hun og E ikke er sammen nr begge liker hverandre. En annen venninne av meg sa at de gikk av og p hele tiden og hun kunne ikke forst hvorfor, og det kan ikke jeg heller. Jeg satt bak hun og E p en konsert i dag. E var litt smklengete hele tiden, men hun bare avviste han. Jeg lurte snn p hvorfor. Da jeg tok bort noen hr fra genseren hennes snudde hun seg og smilte det ste smilet sitt. Hun satt alltid snudde seg snn halvveis og hvis jeg ikke s helt feil s hun meg i sidesynet sitt. Og selvflgelig ga hun meg en stor klem da hun s meg, som alltid. Min skjnne venn, hva skulle jeg gjort uten deg?

Hun gir meg alltid masse oppmerksomhet. Hun sender meg nesten alltid nattameldinger. Hun sier alltid at hun er s glad i meg. Hun gir meg klemmer, hun stryker meg p ryggen eller hodet, hun vil alltid finne p noe med meg og hun er der alltid hundre prosent for meg uansett hva det mtte vre.

Er det snn at begge egentlig vil noe mer enn vennskap men ingen sier noe fordi jeg tror hun er heterofil og hun tror jeg er forelsket i en annen?

Men samtidig s har hun glemt avtaler og... eller, hun har glemt en avtale en gang.

Jeg vet jeg er naiv og overanalyserer n, jeg vet det innerst inne, men jeg liker hpe p noe som er hplst innimellom.



ph privat

n kommentar

Kjersti

12.apr.2011 kl.21:41

Det er ikke lett.. Jeg vet ikke om det er noen trst, men for meg er det godt vite at jeg har god tid. Jeg aner ikke hvordan det er vre p en folkehyskole, men noe sier meg at relasjoner bygges mye raskere der, og at man er veldig tett sammen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til, men jeg tror jeg prver si at situasjonen du er i har veldig stor pvirkning p hvordan du tenker og fler, og at det kanskje er godt vite at det ikke kommer til vre snn for alltid. Men jeg vet ikke. Jeg vet at du er veldig verdifull og at hvem som enn fr ditt hjerte vil vre utrolig heldig ♥

Skriv en ny kommentar

hits